Nissefest

I dag er det nissefest i barnehagen. Og det var ei livlig liten nissejente som gledet seg kjempe masse til å komme i barnehagen i dag. Jeg syntes det er utrolig gøy å gjøre Ella klar til sånne temadager i barnehagen, og jeg sørger alltid for at hun får vært med på det. Og det store høydepunktet for henne er helt klart at hun får lov til å kle seg ut som en nissejente, og ikke minst det at hun fikk lov til å gå i barnehagen med litt sminke. Dette med sminke er noe hun er veldig opptatt av, og jeg overdriver ikke når jeg sier at hun spør minst fem ganger daglig om å få lov til å sminke seg. Og for første gang i historien fikk hun lov å få litt sminke i kinnene før hun gikk i barnehagen, noe som var kjempe stas for henne.

Det har sin egen sjarm

Nå som jeg har fått barn, er det utrolig rart og ikke minst gøy å kunne se seg selv på så mange måter i en annen person. Nå har Ella blitt litt over 3 år, hun har sluttet med bleie for en liten stund siden. Det er helt klart noe som er til hennes fordel ved leggetider, for på kvelder etter hun har lagt seg i senga kommer hun stadig på det at hun plutselig må tisse, og den do-turen tar gjerne fort 10 minutter. Det er alltid litt tiss å klemme ut, eller det å vaske hendene ekstremt nøye før man legger seg blir plutselig veldig viktig. Jeg kjenner meg så igjen, jeg gjorde akkurat det samme når jeg var liten. Samtidig ser jeg en del andre ting som virkelig er som å se meg selv. Jeg titter stadig bort på henne med et varmt smil over munnen, for hun smelter hjertet mitt flere ganger om dagen. Det kommer stadig nye spørsmål og setninger som kan få meg til å le, å til og med sette meg litt ut til tider. Denne alderen har sin sjarm på mange måter, og en del baksider på andre måter. Det er utfordrende til tider, og veldig enkelt i andre tider. Jeg vokser sammen med henne, og selv om hun ikke er mer enn 3 år lærer jeg masse av henne. Den kjærligheten og tryggheten vi har i hverandre kan aldri brytes, og det er en god følelse å få lov til å kunne elske noen så høyt og alltid vite at den person forblir der livet ut!

Det har sin egen sjarm

Nå som jeg har fått barn, er det utrolig rart og ikke minst gøy å kunne se seg selv på så mange møter i en annen person. Nå har Ella blitt litt over 3 år, hun har sluttet med bleie for en liten stund siden. Det er helt klart noe som er til hennes fordel ved leggetider, for på kvelder etter hun har lagt seg i senga kommer hun stadig på det at hun plutselig må tisse, og den doturen tar gjerne fort 10 minutter. Det er alltid litt tiss å klemme ut, eller det å vaske hendene ekstremt nøye før man legger seg blir plutselig veldig viktig. Jeg kjenner meg så igjen, jeg gjorde akkurat det samme når jeg var liten. Samtidig ser jeg en del andre ting som virkelig er som å se meg selv. Jeg titter stadig bort på henne med et varmt smil over munnen, for hun smelter hjertet mitt flere ganger om dagen. Det kommer stadig nye spørsmål og setninger som kan få meg til å le, å til og med sette meg litt ut til tider. Denne alderen har sin egen sjarm på mange måter, og en del baksider på andre måter. Det er utfordrende til tider, og veldig enkelt i andre tider. Jeg vokser sammen med henne, og selvom hun ikke er mer enn 3 år lærer jeg masse av henne. Den kjærligheten og tryggheten vi har i hverandre kan aldri brytes, og det er en god følelse å få lov til å kunne elske noen så høyt og alltid vite at den person forblir der!

Good Night

God kveld kjære lesere. Da har jeg akkurat funnet senga etter en dag som kan beskrives som ganske bra. Jeg hadde faktisk barnefri fra i går til i dag, det er ikke ofte jeg har barnefri lenger så jeg må være ærlig å si at det var ganske godt å få sovet ut i dag. Når jeg våknet gikk jeg i dusjen, også rett på lunsj sammen med min kjære mor. Når jeg kom hjem fra lunsj rakk jeg å være innenfor døra i 5 minutter før jeg løp videre til toget, fordi jeg skulle på en film innspilling. Når jeg var ferdig tok jeg turen hjemover igjen, jeg rakk å endelig sette meg litt ned å slappe av litt før vi gikk en kveldstur på ca 1 time. Jeg hadde et møte over telefon når jeg hadde fått lagt frøkna og kommet meg på plass i sofaen. Etter det har jeg ryddet hele leiligheten, og akkurat nå har jeg funnet senga. Det har vært en hektisk dag, men jeg trives veldig med sånne dager som dette. I tillegg fikk jeg sovet ut, sånn at jeg var opplagt til alt jeg skulle i dag.

Jeg håper alle har hatt en super fin dag, god natt 🙂

Juletradisjonen

Helt siden jeg flyttet for meg selv har jeg pyntet veldig tidlig til jul. Men det er jo ikke den tradisjonen jeg egentlig er vandt med! Jeg som sikkert veldig mange andre er vandt med at man setter opp juletreet og pynter det lillejulaften, det er den tradisjonen jeg har vokst opp med. Jeg har vokst opp med at lillejulaften kommer nissen å banker på ruta, og det å løpe ut og etter nissen var vår store glede vært eneste år som barn. Jeg har vokst opp på en gård, hvor låven våres ble en glede for både store og små på julaften. På julaften kom nissen å satte seg på høyballe, alle fra nabolaget kom dit for å synge på låven "sitter nissen med sin julegrøt", og ga nissen grøt og gaver, etter det var det å gi alle en klem og prate litt sammen, før vi ønsket hverandre en god jul og gikk hver for oss igjen. Nissen kom alltid inn til oss etter på å ga meg og mine fire andre søsken en stor gave, og det var som regel alltid det vi hadde ønsket oss mest. Så var det å ta farvel med nissen, før det var julemiddagen, dessert og gaver. Etter dette var julekvelden stort sett over og det var tid for å ta kvelden. For fem år siden skulle det vise seg at all denne gleden skulle være over. For vi blir aldri den familien min vi en gang var, for en av mine søsken forlot dessverre jorden. Etter dette flyttet vi fra gården og alt snudde helt. Julen for meg er en tung tid, selvom jeg virkelig prøver alt i makt for at den skal være mest mulig fin for mitt eget barn. Alle tradisjonen jeg var vandt med tok slutt, og jeg har selv laget min egen tradisjon nå for å sørge for at min datter skal få oppleve mye av gleden jeg selv hadde som barn. Jeg prøver å få julestemningen selv, og derfor har jeg valgt at vi pynter litt tidligere til jul. I år har jeg noen planer lagt angående at det kanskje kan komme en nisse på besøk både lillejulaften og julaften, for den gleden er virkelig noe jeg unner mitt eget barn. Det er så klart ikke alle tradisjoner som blir holdt, i mitt tilfelle hadde det ikke gått om jeg så ville, men de viktigste tradisjonene som ga mest glede skal jeg virkelig prøve å bevare!

1.Desember

I dag er det 1.desember, og vi går inn i en spennende tid framover for både store og små. I dag er dagen hvor første julekalender luke blir åpnet, og i vårt tilfelle gave nr.1 også. Jeg pleier å pynte tidlig til jul, for jeg syntes det er utrolig koselig med juletre, nisser, røde lys, og andre ting som gjør julen koselig. Dagens plan er å reise på badeland, lage en god middag, kjøpe inn litt godteri og se en julefilm. Jeg skulle egentlig ønske at det hadde kommet litt snø for å gjøre stemningen litt mer jul, men det skjer ikke i dag med varmegrader og et trist regnværs vær. Vi gjør allikevel det beste ut av det!

Forhold med vold

Dessverre er det mange som blir utsatt for vold i et forhold. Både gutter og jenter skjer dette med. Jeg har dessverre vært en av de som har blitt utsatt for det, derfor tenker jeg at det er viktig at jeg deler mine erfaringer med det, for jeg vet hvor vanskelig det er å gå i fra et sånt forhold.

For mange kan det være veldig lett å tenke at '' herregud, det er jo bare å gjøre det slutt og dra derifra.'' Nei, det er faktisk ikke så enkelt. Jeg hadde selv et forhold hvor jeg ble utsatt for vold flere ganger. Jeg skjulte det for venner og familie, jeg ville ikke at noen skulle vite det. For jeg tenkte at det ikke kom til å gjenta seg flere ganger, verste av alt så tenkte jeg det hver eneste gang det skjedde. Det ble verre og verre for hver gang! Jeg husker når familien min begynte å mistenke at jeg ble utsatt for vold i forholdet, det var totalt krise for min del. Jeg kom med løgner hele tiden, jeg forsvarte han og snakket kun positivt om han til andre. Mest fordi jeg var redd for hvordan dem ville se på meg, siden jeg valgte å stå i det. Jeg kom hjem med nye blåmerker hele tiden, jeg fant alltid på en unnskyldning om hva som hadde skjedd. Jeg husker hvor redd jeg var, hvor liten jeg følte meg, og det verste av alt jeg fikk en trygghet i det her. Jeg var den som sa unnskyld etter at jeg hadde blitt tatt, jeg var den som tryglet og ba om å få beholde han. Man blir helt ødelagt i sånne situasjoner som dette, det er helt forferdelig hvor svak man blir. Man er helt sikker på at man elsker det menneske som utsetter deg for det, man blir så vandt med det at det blir en trygghet. Jeg tenkte flere ganger at jeg sikkert ikke fortjener å ha det bedre, jeg trodde jeg fikk det jeg fortjente. Flere ganger ville jeg ringe hjelp eller bare gå derifra, men jeg ble alltid nektet det. Jeg husker hvor redd jeg var for at noen naboer eller noe sånt skulle reagere, jeg trodde jo dette var min skyld. Jeg tviholdt på han, jeg ville virkelig ikke miste han. Ting begynte å gå så langt at jeg var redd for mitt eget liv, familien min begynte å skjønne hva som foregikk. Men jeg nekte å ta i mot råd i fra dem, jeg sa kun at det var mitt liv og at dem skulle slutte å blande seg inni det. Etter det hadde gått lang tid begynte jeg å forstå at det her ikke er greit, det er ikke sånn det skal være. Han elsket ikke meg, han kunne ikke si en eneste positiv ting til meg! Han sa hele tiden at han skulle ligge med andre, og at han fikk besøk av andre jenter som var mye bedre enn meg. Jeg fikk nok, jeg begynte å møte andre og til slutt møtte jeg noen som jeg falt for. Jeg var sikker på at marerittet skulle ta slutt! Men neida, det fulgte meg videre! Hver gang jeg møtte på han ble jeg utsatt for trusler og flere anledninger ble jeg utsatt for vold igjen også. Det var det samme om det var offentlig, jeg skammet meg sånn! Jeg ville ha fred, jeg ville bli kvitt han helt. Jeg gikk til politiet flere ganger, men ingenting skjedde. Jeg unner virkelig ingen å leve sånn her, det er helt vilt hvor mye dette her ødelegger en person, og det helt vilt hvor liten man blir i sånne situasjoner som dette her. Jeg forstår at det ikke er lett for noen å leve som dette, jeg forstår at det er vanskelig å gå i fra det. Jeg vet at man tror at man elsker det menneske overalt, og hvor stor den avhengigheten man får av det menneske er. Men tro mine ord, når man kommer seg bort så går alt over til hat, man skjønner ikke hvorfor man har holdt fast i noe sånt. Ingen fortjener å leve som dette, og husk en ting alle er ikke som dem! Det er lett å tenke det, og lett å bli redd for at det samme skal skje igjen. Jeg kjenner selv på den redselen, jeg vet hvor stor frykten blir. Ikke la frykten ta overhånd og ikke godta vold i et forhold noen gang igjen!

Trakk meg tilbake, mens stormen var stor

Nå har jeg trekt meg litt tilbake nå som stormen rundt meg har vært stor. Jeg mottar utrolig mange meldinger, og jeg er overrasket over at de meldingene jeg får er støttende. Jeg får dessverre ikk muligheten til å besvare alle, men jeg prøver virkelig å få gjort det. Jeg setter uansett utrolig stor pris all støtten jeg får. Det er ikke akkurat kjempe kult å gå ut med noe sånt til hele Norge, men det er viktig for meg allikevel å gjøre det i håp om at andre skal få opp øynene om hva dette faktisk kan gjøre. Det er jo selvfølgelig flaut og er jeg er jo ikke så høy i hatten når jeg får meldinger om at andre kommenterer dritt, men samtidig så forstår jeg det veldig godt. Vi lever i en verden med to helt forskjellige generasjoner, når besteforeldrene våres vokse opp var det ikke tilgang til masse sosiale medier, eller justere litt på rumpa, leppene, osv. Så jeg forstår veldig godt at det blir reaksjoner når et sånt innlegg går landet rundt. Men jeg gikk virkelig ut med det kun for en grunn og et håp, jeg ønsker dette kropps-presset skal roe seg, jeg vil at andre skal kunne se hva det kan føre til. Jeg har fått en helt stoppe for meg selv og min egen kropp, jeg kommer aldri til å gjøre noe sånt noen gang igjen. Jeg har allerede begynt å ta ut filleren i rumpa, jeg hadde første timen for å gjøre det på fredag, og skal ha siste timen igjen på fredagen som kommer. 

Jeg er tilbake på bloggen igjen nå, jeg regner med at dette begynner å roe seg. 

Hjemme-dag med frøkna

I dag fikk Ella være hjemme, for å få mulighet til å slappe litt av og ta det rolig. Hun har begynt i barnehagen igjen denne uken, og jeg merker veldig fort på hun hvor sliten hun faktisk blir. Også må jeg jo være ærlig å si at jeg syntes det er veldig koselig å ha hun hjemme en dag også. Vi bestemte oss for å lage muffins og sjokolademousse, som vi skal kose oss med etter middagen og i kveldingen. 

Det er utrolig godt for oss begge to å ha en dag sammen hjemme hvor vi kan gjøre sånne ting som å lage noe sammen og slappe av med en film osv. Jeg elsker å ha tid med hun alene, det er noe av det beste jeg vet.