En stor oppvekker

Jula nærmer seg veldig, og i natt har jeg virkelig fått en stor oppvekker. I går fikk Ella feber, og vi dro på legevakta for å ta en sjekk. Jeg tenkte at hvis hun trengte antibiotika så var det fint å få det med en gang sånn at hun var bedre til julaften. Vi ble sendt hjem igjen siden det bare var et virus som plagde henne. Når vi kom hjem la hun seg med en gang, siden klokken hadde blitt godt over leggetid for henne. Jeg sjekket henne flere ganger siden jeg kjente at hun var veldig varm, og hun hadde en temperatur på 39,5 før hun la seg. Hun fikk selvfølgelig febernedsettende i håp om at dette ville hjelpe hun. Ettervert som jeg merket at pusten ble mer ujevn valgte jeg å legge henne på sofaen for å få litt mer oversikt. etter kort tid fikk hun kramper. Dette skjedde fire ganger på en time. Noe som er utrolig skremmende å se på. Jeg valgte å ringe til en ambulanse som kom relativt fort, samtidig som det føltes ut som om det tok evigheter før dem kom. Det ble tatt en ganske så rask avgjørelse på at vi skulle bli med inn på sykehuset. Inne på sykehuset fikk hun enda et anfall, som denne gangen varte litt lenger enn de andre anfallene hadde gjort. Jeg vet innerst inne at dette ikke er farlig, så lenge det ikke vedvarer over en god stund. Men det å se sitt eget barn være bevisstløs, riste og ikke få puste, er virkelig en forferdelig opplevelse. Etter en stund fikk dem ned feberen med ibux, og hun begynte å bli ganske så klar igjen, selv om hun var utrolig sliten. Jeg var så redd for en jul inne på sykehuset, det hadde virkelig ikke vært noe koselig situasjon.

Og for oss som var så heldige at vi ble skrevet ut i dag, var en stor glede.

Jeg sitter igjen med mange tanker og følelser for de som faktisk måtte bli igjen for å feire julen sin der. Det er ikke noe som er vondere enn å se barn som er veldig syke. Det gjør vondt langt inni mammahjertet mitt når jeg ser barn som ikke har hår på hodet og som konstant må gå rundt med intravenøst på seg. Og de stakkars foreldrene som elsker barna sine overalt på jord, som sikkert går hver eneste dag men en lignende frykt som det jeg selv hadde når mitt barn ikke fikk puste jevnt. Jeg får så vondt inni meg av bare tanken, jeg kjenner virkelig en smerte innvendig nå som jeg igjen tenker på det. Det er helt forferdelig at små uskyldige barn blir så syke at døden blir et tema. Jeg har virkelig ikke ord, mine tanker går til absolutt alle dere barn og foreldrene som står i denne situasjonen.

5 kommentarer
    1. Kan ikke fatte at du kan utlevere datteren din på denne måten. I detaljer og så offentlig.. grusomt at foreldre melker en sånn situasjon til de grader for å få oppmerksomhet. Dette her er ingenting annet enn et rop om oppmerksomhet. Ingen burde få lov til å utlevere barnet sitt i en så sårbar situasjon…

      1. Du kan jo umulig være helt klar i toppen. Dette innlegget har jo faktisk ingenting med utlevering å gjøre.
        Alle barn blir syke, noen mer enn andre. Det at hun forteller om- og beskriver situasjonen, gjør virkelig ikke henne oppmerksomhetssyk. Noen er nødt å prate eller skrive om slike ting for å takle det bedre selv, og noen velger å gjøre det for å opplyse andre.
        For å være helt ærlig, så virker det som om det er du som er oppmerksomhetssyk. Tenk å være så stakkarslig at man går inn på en blogg eller en artikkel på nett bare for å rakke ned på andre og slenge dritt. Du tør ikke engang signere med navnet ditt, Men velger å være anonym.
        Uansett.. Tenk litt over hvordan du selv vil bli behandlet før du skriver slike ting til andre. Du hadde neppe blitt så glad for det selv. Ønsker deg uansett en god jul og et godt nytt år!

        God Jul Silje, og god bedring til barnet!

    2. Hei anonym.

      Silje har en blogg å skriver om hverdagen, å at barne ditt blir dårlig å du føler deg hjelpe løs er ikke morro. Synes innlegget var fint å håper Silje for en fin jul med Ella. Hvis du ikke har noe positivt å si så lå være.
      Hs Lars Aas

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg