Bildene dere aldri fikk se

For en god stund siden ga jeg dere en sniktitt på en fotoshoot som jeg lovet at dere skulle få se resten av. Jeg må være helt ærlig å si at jeg har klart å glemme det helt. Men så bladde jeg igjennom bloggen min nå, det er dessverre også noe jeg er dårlig på men skal bli flinkere til, for jeg ser det er en del ubesvarte spørsmål osv. Jeg skal i hvert fall endelig vise dere resten av fotoshooten jeg sist hadde, nå skal jeg snart på en ny en så det er på tide at jeg viser denne her nå.

Link til sniktitten er rett under her!

https://granhaugsilje.blogg.no/sniktitt-pa-fotoshooten.html

 

Gleden som ble til sorg (VIDEO)

Dette innlegget her hadde jeg egentlig aldri trodd at jeg noen gang kom til å skrive. Jeg kunne ønske jeg noen gang hadde sluppet å skrive dette. Jeg skulle heller ønske at jeg kunne skrevet innlegg om en lykkeligfamilie, hvor jeg var gift og hadde to barn. For det var sånn ting skulle bli, det var fremtidsplanene som var lagt. Men kun på et døgn så skulle alle disse planene snu, jeg gikk fra et lykkelig liv til bunnen av et svart hull. Jeg kunne aldri se et lys igjen, og helt ærlig så vet jeg enda ikke helt om jeg har gjort det. Da jeg fylte 20 år var jeg forlovet, hadde samboer, et barn på nesten 2 år og godt på vei inn i et nytt svangerskap med nummer to. Vi alle var glade, jeg kunne våkne med et smil på munnen hver eneste dag. Ikke et falskt smil jeg følte jeg måtte sette på munnen, men et ekte smil som kom av seg selv. Jeg la meg aldri alene og jeg våknet heller aldri alene, livet var helt komplett. Jeg var så sikker på at jeg endelig hadde funnet den familien jeg skulle slå meg til ro med. Vi skulle være en familie på fire stykker, og tanken på en hund hadde også kommet til oss. Først skulle det bli barnedåp og bryllup på samme dag, alt var planlagt alt var i boks og gjort klart til dette. Plutselig snudde det, før jeg visste ord av det skulle absolutt alt rase sammen. Det startet med noen smerter i magen, også kom det blod. Jeg fikk helt panikk, og jeg ringte rundt til tre forskjellige sykehus. Elverum sykehus tok meg inn for en ultralyd og en kontroll for å sjekke om alt var som det skulle. Det var det, hjerte slo som det skulle, og bare tre dager før dette så var vi inne på en ultralyd som var planlagt for å få termindato og for å se at alt stod bra til. Det gjorde det, alt var perfekt med det lille nurket som lå å koste seg inni magen, hjerteslagene fikk vi også høre. Vi dro tilbake til et vennepar etter kontrollen på Elverum sykehus. Jeg la meg i sengen å prøvde å slappe av, og hadde et håp om å få en god natt søvn. Smertene ble sterkere, og enda mer blod kom. Vi dro rett tilbake på sykehuset, der ble vi innlagt. Jeg fikk smertestillende, og endelig kunne jeg sove litt. Dagen etter våknet jeg av at jeg ble vekt av en jordmor som fortalte at legen hadde kommet for å ta en ny ultralyd. Det var da beskjeden kom, beskjeden en mor aldri ønsker å få høre. Hjerte til babyen i magen hadde stoppet, det var ikke noe mer håp. Jeg spurte flere ganger om dem var sikker på at det stemte, jeg ba dem ta enda en ny ultralyd før dem satte meg i gang, bare for å være helt sikker på at det ikke var liv. Og samme svaret kom, det var ikke mer håp, det var ingen hjerteslag eller noe tegn til liv. Jeg gikk ut av rommet med tårer som rant som en foss. Etterhvert som det ble frokost fikk vi beskjed om at vi var nødt til å få i oss litt mat før jeg skulle settes i gang. Vi gikk bort til der dem sververte frokost, der satt selvfølgelig alle dem som var lykkelige med stor mage eller en nyfødt baby. Jeg stelte meg inntil en vegg, følelsen av at jeg skulle besvime kom. Jeg var nødt til å sette meg ned. Så ble jeg fulgt tilbake til rommet mitt. Jeg var sint og helt ødelagt innvendig. Jeg er ikke den personen som setter meg selv foran andre, og denne gangen var jeg ikke den eneste som var knust. Jeg tørket bort tårene mine, og prøvde å gjøre alt for å late som at dette her skulle ordne seg. Men det var for sent, det kunne aldri bli som det en gang var. Alt ble snudd på hodet. Det hadde kommet en så stor sorg, som skapte for mye vonde følelser for oss. Vi klarte ikke å være der for hverandre lenger, uansett hvor hardt og lenge vi prøvde så var det over.
Jeg sitter her i dag nesten 2 år senere med tårer som renner nedover kinnet mens jeg skriver dette. Jeg kjenner på en sterk smerte, og det knyter seg i magen min. Det er så lett å være etterpå smart, å bare tenke på hva jeg skulle gjort annerledes. Jeg kan dessverre ikke spole tiden tilbake, det eneste jeg får gjort i dag er å ta med meg denne lærdommen videre i livet. Jeg vet at jeg vanligvis har håp og tro på at jeg blir lykkelig igjen, det er bare vanskelig å ha det akkurat nå i skrivende stund.

https://www.youtube.com/watch?v=-YXpeEwgNW0

Sterkere tilbake

Jeg har igjen måtte bli borte en stund fra sosiale medier. Ikke fordi jeg har villet det, men rett og slett fordi jeg ikke har hatt så mye annet valg.Jeg har så lyst til å fortelle dere hva som har skjedd, og det føles ikke godt når jeg ikke kan fortelle dere sannheten. Kanskje jeg en dag kan gjøre det, men det blir ikke enda. Dette har vært en vanskelig og tøff periode for meg, og dem rundt meg.
Nå har vi endelig reist på ferie, og det er første gang på to uker jeg virkelig slapper av. Det er helt sinnssykt hvor annerledes absolutt alt ble når vi dro flere timer unna Ullensaker. Her er det ingen som kjenner meg, jeg kan bare slappe av og nyte livet.
I dag har vi vært å handlet litt, jeg tenkte jeg skulle vise dere hva jeg har kjøpt i et eget innlegg. Etter det har vi vært å fikset. Vi fikk flere fisk både i dag og i går. Det er så godt å se at alle på denne ferien stor koser seg og er avslappet. Dette her var virkelig noe vi trengte nå!

Spørsmålsrunde om sex

Ofte så kommer det inn masse spørsmål om sex. Jeg får ikke besvart hver enkelt person, det har jeg virkelig ikke tid til. Jeg får meldinger om spørsmål om sex hver eneste dag på både instagram og snapchat. Så nå tenkte jeg faktisk at jeg kunne kjøre en egen spørsmålsrunde om sex. Da har dere et eget innlegg dere kan stille alle de spørsmålene om sex som dere lurer på, i tillegg får dere svar på dem. Jeg er faktisk ganske åpen når det kommer til å snakke om sex. For sex er en naturlig ting, uten sex hadde ikke vi mennesker levd.

Så her har dere muligheten folkens, spør om det dere lurer på så skal dere få svar i løpet av uken 🙂

En familie i sorg

Det å ha en familie i sorg er ikke enkelt, det er en ting jeg har erfart selv. Alle reagerer forskjellig når man mister noen, og når vi er en hel familie kan dette blir veldig vanskelig. Man kommer nærmere hverandre, men også lenger fra hverandre på mange andre måter. Etter jeg mistet min bror så reagerte jeg med et sterkt sinne. Jeg var sint på alt og alle rundt meg, og om noen begynte å gråte foran meg kjeftet jeg på dem. I dag kan jeg ikke forstå hvorfor jeg gjorde dette, men det var min måte å reagere på. Og for noen var det kanskje vanskeligere å forstå det enn for andre. Jeg var ikke alene med å reagere på denne måten. I denne perioden føltes det som om vi ble ganske slippet, og på en annen måte så føltes det som om vi aldri hadde hatt vært nærmere hverandre.

Familie-bursdager, juletider og egentlig alle andre høytider blir aldri som det en gang var. Det er alltid en tom plass, det er alltid noe som mangler, det er en tom plass som aldri kan fylles opp. For noen av oss er det viktig å gjøre mest mulig ut av høytidene, gjøre alt for at alt skal føles som det en gang var. Jeg er den personen som trekker meg litt tilbake i disse situasjonene. Jeg kan se det i blikkene til alle som er rundt meg i disse situasjonene at uansett hvor hardt dem prøver så finnes det en form for tomhet. Ting kan aldri bli som det en gang var, selv om vi alle skulle ønske det. Vi har lært oss å være en familie på en annen måte, for vi har forstått at vi aldri kan bli den familien vi en gang var.

Det er en viktig ting vi har lært oss, og en utrolig fin lærdom. Vi setter pris på hverandre til en hver tid og gir mye mer kjærlighet enn vi noen gang har gjort tidligere. Klart konflikter kan oppstå, det skjer hos alle. Men vi legger oss aldri en natt uten å fikse opp igjen og ha en god tone.

Ta vare på hverandre, man vet aldri hva morgendagen bringer!

Jeg er ofte et tema

Jeg er en person som fort kan bli et tema for andre. Og stadigvekk får jeg høre både det ene og det andre om mitt liv. Det finnes sjeldent noe sannhet i det folk hører og snakker om, og noen ganger føler jeg at det er utrolig mange mennesker som påstår at dem kjenner meg. Det er svært få mennesker som kjenner meg og som vet noe som helst om mitt liv. Dere kan lese dere opp på bloggen og i media om meg, men bloggen er ikke livet mitt. Jeg har et privatliv, jeg deler sjeldent noe om venner eller familie på bloggen. Tidligere var jeg veldig åpen om alt, men etter å ha blitt eldre har jeg begynt å være mer forsiktig med dette. Jeg har noen få gode venner, resten betegner jeg egentlig som kun bekjente. Vennene jeg har nå, har jeg hatt i mange år, og det er kun de som kjenner meg, pluss familien min. Jeg blir så sjokkert når folk prater om meg og mitt liv, for dem vet absolutt ingenting om noe som helst. Jeg tenker også at de personene som går rundt å dikter opp ting om mitt liv må ha et utrolig kjedelig liv selv, ellers er dem bare sykelig sjalu på et eller annet. Jeg har i hvert fall blitt vandt med det og lært meg å leve med dette, men selvfølgelig er det noen ting som kan irritere meg mer enn andre.

Forandringer

Hvis jeg har en dårlig periode så er det viktig for meg å gjøre ting som kan få meg til å føle meg bedre. Det har vært litt kaos, og jeg har følt at jeg kun har møtt motstand på motstand den siste tiden. Det har vært litt sånn at når jeg tror ting ikke har kunnet bli verre så har det blitt det. Heldigvis har det bare vært en periode, og en periode som har vært lang, tung og slitsom. Jeg ble tilslutt sykemeldt 1 uke for å kunne samle meg litt, og nå har jeg endelig fått gjort det.Jeg har fokusert på å få det bra den siste uken, jeg har gjort ting som jeg vet kan gjøre så jeg føler meg bedre. Jeg har farget håret mitt grått/lilla, og jeg virkelig elsker det. Jeg er sikkert ikke alene om dette, men sånne små forandringer gjør så jeg får meg til å føle meg bedre i dårlige perioder, det setter jeg faktisk skikkelig pris på. Alle sånne små ting som kan gjøre meg godt i dårlige perioder er virkelig gull verdt.

 

Fylt med hemmeligheter og usannheter

Disse dagene her er fylt med tanker, hemmeligheter og usannheter. Er det en ting jeg er utrolig dårlig på så er det å holde ting hemmelig, og i tillegg servere usannheter for å dekke over, det spiser meg virkelig opp innvendig! Det er utrolig vanskelig å holde ting så hemmelig som det jeg må gjøre nå, og det som er vanskeligst er det å holde det hemmelig for mine nærmeste. Jeg gleder til den tiden kommer hvor jeg faktisk kan fortelle og dele alt, det blir ikke med det første. Men det blir i hvert fall i løpet av sommer/høsten! Mine nærmeste får nok vite det om ikke så alt for lenge, og det skal bli så godt å kunne dele dette med noen, for det å bære på en så stor hemmelighet på egenhånd tar virkelig på.

Jeg har utrolig dårlig samvittighet for at jeg ikke har klart å blogge hver dag og at jeg stadigvekk forsvinner. Men det har skjedd så mye i privatlivet mitt, at jeg har ikke hatt overskudd til å blogge.

Dager som dette

Hverdagen min er ikke som alle andre på min alder sin. Og noen ganger misunner jeg faktisk dem som bare har seg selv å ta vare på, ikke fordi jeg angrer på at jeg har fått barn, men fordi jeg kan savne det å ha kun meg selv å tenke på og ha ansvar for. Spesielt hvis dagene har vært litt ekstra tunge og jeg er sliten. Kanskje litt som i dag! Jeg kan få dårlig samvittighet for å kunne tenke noe sånt som dette, men samtidig som jeg vet at alle som har barn uansett hvilken alder blir slitne og frustrerte innimellom. Og alle trenger litt egen tid noen ganger, hvor man bare kan koble av og kun være seg selv. Jeg som har den daglige omsorgen alene kan ikke koble av når jeg ønsker det, men når kvelden kommer og Ella legger seg, legger jeg ofte fra meg telefonen på lydløs og ser på serie. Det er min måte å slappe av på og hente min igjen. Akkurat nå for tiden har jeg en del å tenke på, så nå går mesteparten av tiden jeg har alene til å tenke. Perioder som dette er slitsomme, men det er også helt normalt. Alle har perioder hvor man er litt ekstra slitne. Ofte kommer da den dårlige samvittigheten, ikke bare hos meg men for mange andre også. Jeg velger å være ærlig om dette for at folk skal forstå at dem ikke er alene, og at dette er noe alle går igjennom som foreldre.