Jeg slutter med sosiale medier

Helt ærlig så har jeg egentlig nå bestemt meg for å slutte helt med sosiale medier. Jeg vet ikke helt når, men jeg har allerede begynt litt smått med å fjerne bedrift profilen min på instagram og gjort den om til privat. Gradvis vil jeg nok forsvinne mer og mer fra snapchat og helt fra bloggen. Dette har ikke vært et enkelt valg for meg, men det er noe jeg har tenkt lenge på og gått hundre runder med meg selv om. Jeg har en kjempe tøff periode, og det har jeg egentlig hatt ganske lenge nå. Jeg har fått en depresjon som preger hverdagen min på alle mulige måter. Dette er selvfølgelig noe som blir jobbet med, og hvor lang tid det vil ta aner jeg ikke. Nå for tiden føler jeg meg veldig tom og er konstant utmattet. Jeg husker jeg hadde bestemt meg for at 2019 skulle virkelig være mitt år, jeg hadde sett for meg at dette året skulle bli helt fantastisk. Alt jeg hadde håpet og sett for meg har egentlig bare rast helt sammen. Jeg har aldri mistet så mange mennesker rundt meg før som jeg har gjort dette året her, med det mener jeg altså at dem har dødd. Det er helt ufattelig trist at dette året her ble alt annet enn jeg hadde håpet.

Etterhvert med tiden vil jeg som sagt bli helt borte fra sosiale medier, og grunnen til at jeg har valgt det er fordi at jeg overhode ikke blir friskere av å være en ”offentlig person” som mennesker tror dem vet alt om og snakker om både her og der. Jeg trenger sunne og stabile forhold rundt meg for at jeg skal kunne komme meg opp igjen nå. Jeg kommer til å blogge en liten stund til før alt blir fjernet helt.

Happy birthday

I dag er det fire år siden jeg lå på sykehuset å fødte min fantastiske datter. Jeg kan virkelig ikke fatte hvor tiden har blitt av. Om to år går hun på skolen, og jeg kjenner det knyter seg i magen bare jeg tenker tanken på det. Det er virkelig skremmende hvor fort tiden har gått. Ella-Christina er en jente med mye humor, glede, kjærlighet og utrolig omsorgsfull. Jeg føler meg som verdens heldigste som har fått den gleden av å være hennes mamma. Ingen gjør meg mer stolt enn henne, og hun har lært meg så utrolig mye. Det lille vakre menneske har gitt livet mitt en mening, og hun er hele meningen med livet. Hun er det jeg lever for, hun er rett og slett hele livet mitt!

Jeg skal gjøre alt i min makt for at hun skal få en like perfekt dag som det hun er!

Gratulerer så mye med 4 års dagen elskling, mamma elsker deg høyere enn absolutt alt.

Jentekveld

Denne lørdagen her har jeg virkelig sett frem til, og har gledet meg utrolig mye til denne kvelden her. I kveld skal jeg og Ella ha tid sammen, bare jeg og hun. Det er ikke så ofte vi har kvelder som dette her alene lenger, og derfor setter jeg ekstra stor pris på det når vi har det. Det blir god mat, godteri og kake, pluss film og masse kos. Det her er noe vi begge trenger nå for uken har vært ganske tung og vanskelig. Vi skal også drive med babyboken hennes, for jeg har vært dårlig på å lage den. Nå har hun blitt så stor at hun har fått glede ved å være med på å lage denne! Det er også noe jeg syntes er veldig koselig å gjøre sammen. Vi setter inn masse bilder, og snakker om hendelsene fra alle bildene vi setter inn. En skikkelig jentekveld, med det mest dyrebare jeg har, er virkelig helt fantastisk!

 

Det fineste med høsten

Høsten er en mørk tid, og for mange veldig vanskelig. Inkludert meg selv! Men selv om det blir mørkere og kaldere, så finnes det noe som er utrolig fint med høsten. Det er selvfølgelig alle fargene som kommer. Det er utrolig vakkert om man tenker over det, det å gå i skogen nå er perfekt (med mindre det er hjortelus, jeg takler dem ikke), bortsett fra det er det utrolig fint. Hele skogen er fullt av forskjellige farger, noe som i hvert fall gir meg ro i sjela. Også for meg som blogger, er det perfekt å ta bilder ute nå. Vi har allerede tatt noen som jeg er veldig fornøyd med, og ønsker å dele med dere!

Helgens festligheter og fylleangst

Ikke så ofte, men det hender seg at jeg tar meg en fest. I helgen som var så var det altså en bursdag som jeg var i. Den siste tiden har det skjedd en del ting, noe som har ført til at matlysten min har blitt litt borte. I tillegg var jeg ganske sliten, så det og i det hele tatt drikke denne helgen som var nå, var utrolig dumt. Siden jeg har barn så tenker jeg veldig over hva andre tenker og syntes om meg, selv om jeg hadde barnefri og ikke gjorde noe galt i å ta en fest. Så fort jeg våkner dagen derpå så begynner jeg å tenke over alt jeg har sagt og gjort, og med litt alkohol innabords så kan jeg snakke mye, mer enn jeg burde. Og jeg kan også tulle mye, det er bare at denne gangen her kjente nesten ingen meg og jeg sier ikke i fra at jeg tuller, jeg bare forventer at mennesker jeg ikke kjenner forstår det. Det er helt krise faktisk. Jeg har hatt så fylleangst, selv om jeg egentlig ikke gjorde noe særlig ut av meg og dro hjem tidlig osv. Jeg vet ikke helt hvorfor men jeg får ALLTID fylleangst når jeg har vært på fest, til og med når jeg ikke har drukket kan jeg få det. Jeg gjør sjeldent noe ut av meg på fest, jeg er egentlig den personen som sitter helt rolig og ikke sier så mye. Dette kan fort endre seg med alkohol inni bildet, men poenget er at jeg svært sjeldent gjør noe særlig ut av meg. Men allikevel så skal jeg alltid få denne fylleangsten, det plager meg skikkelig. Jeg har allerede bestemt meg for at det blir lenge til jeg drar på fest igjen, men det er fælt at det også skal være sånn at jeg ikke drar ut å finner på ting på grunn av dette her. Om noen har noen tips så kom gjerne med det.

1.Oktober

Er det en ting jeg virkelig hater så er det kulde. I dag tidlig når jeg våknet hadde jeg så utrolig lyst til å bare bli liggende og sove. Med en fantastisk mann på den ene siden og verdens beste datter på den andre siden, ble det virkelig hardt å stå opp. Enda vanskeligere ble det når jeg så at det var minusgrader ute. Det å se at det er is på frontrutene på bilene og helt hvitt av rim i gresset, minner meg bare på hvor kaldt det faktisk kommer til å bli fremover. Jeg prøver å holde motet oppe og tenke på at det ikke er så altfor lenge til vi skal pakke sakene våres å reise mot varmere strøk. I mellomtiden må jeg bare leve med kulden. Jeg er livredd for at jeg skal fryse så jeg tar stort sett på meg altfor mye klær når jeg skal ut. Og siden jeg vet hvor forferdelig det er å fryse selv så er jeg i hvert fall redd for at barnet mitt skal fryse. Så i dag har hun nok fått på seg for mye klær vil jeg tro, og det er nok ikke siste gangen før høsten og vinteren er over at hun får det. Akkurat det med hvor mye klær og hva slags klær syntes jeg er utrolig vanskelig i starten når kulden kommer, men jeg vet også at jeg etterhvert kommer mer inni det og blir flinkere til å regulere dette.

Det er egentlig bare å sette seg ned å ønske høsten og vinteren velkommen, for i dag er det 1.oktober. Og høsten har allerede kommet, vinteren er rett rundt hjørnet. Jeg har bestemt meg for å pakke bort alt av sommerklær og ta frem alt av høst og vinterklær i dag.

Fire år med en hard kamp

I fire år har jeg kjempet en kamp som har vært bein hard. Jeg har holdt det så hemmelig som mulig, og valgt å ikke dele det med offentligheten. Jeg kommer ikke til å gjøre det nå heller, noe annet enn at jeg sier at jeg har kjempet en kamp i fire år og forklarer litt rundt det om hva det har gjort med meg. Jeg har alltid tenkt at dette kanskje ikke har gått så innpå meg, ikke på den måten som det burde. Jeg husker at starten var tøff, og at det tok skikkelig på meg da. Men nå har jeg blitt så vandt til det at jeg har lært meg til å leve med det på en eller annen måte. Jeg har stått i det såpass lenge at det faktisk har blitt en stor del av livet mitt. Jeg trodde det var en kamp som aldri kom til å ta slutt, og det er ikke sikkert den gjør det heller. Men det å få kjenne på at det jeg hele tiden har kjempet for har vært riktig er en god følelse. Jeg husker når jeg følte at jeg ikke ble trodd, og at jeg kjempet veldig alene i denne kampen. Men endelig etter fire år, så har jeg fått det jeg trengte av bevis. Det som gjorde at jeg vant kampen, og det er en utrolig god følelse. Jeg har sett veldig svart på ting til tider, og har følt meg helt hjelpeløs. Noe som overhode ikke er en god følelse med tanke på hva jeg har kjempet for. Jeg kommer kanskje til å dele litt mer om dette om en stund, og forklare litt mer rundt det. Det får vi nesten bare se an litt nærmere den tid, jeg har i hvert fall muligheten til å blogge for fullt igjen, og få tilbake livet mitt. Det kunne ikke blitt så veldig mye bedre nå for å være ærlig. Og det er en utrolig god følelse å få komme tilbake igjen til dere også!

Enda mer forandring

Stadigvekk så gjøre jeg forandringer med meg selv. Enten om det er klær, hår eller sminke, så blir det forandringer ganske ofte. Jeg blir stort sett fornøyd når jeg gjør forandringer, men dessverre så varer det ikke så lenge at jeg er fornøyd. Jeg har hatt lille/grått hår en stund nå, og denne gangen her bestemte jeg meg for at når fargen begynte å lysne så skulle jeg bare la den gjøre det, for nye ideer hadde dukket opp igjen. Det er kanskje litt overraskende, for det er det selv for meg. Men denne gangen her ble det ganske så rosa hår. Jeg føler meg jo fornøyd, men samtidig så gleder jeg meg til det lysner litt for det ble litt mørkere og mer kners rosa enn hva som var planlagt.

Jeg er livredd, men forelsket

Jeg er ikke en person som lar meg lett skremme, men den siste tiden har jeg virkelig vært livredd. Livredd for noe som egentlig skal være det vakreste vi mennesker opplever, jeg snakker selvfølgelig om kjærligheten. Jeg har tidligere vært åpen om at jeg har hatt en lang og tung kjærlighetssorg. Kjærlighetssorgen jeg hadde førte nesten til døden, så ille var det. Og klart noe sånt setter sine spor, men at det skulle påvirke meg så mye som det gjør hadde jeg faktisk ikke trodd. Jeg har jo lagt ut noen bilder på snapchat og et på instagram som viser tydelig at jeg er forelsket. Det er faktisk veldig rart å sitter her å skrive at jeg er forelsket, jeg trodde jeg aldri skulle bli det igjen. Jeg har lenge vært veldig streng med meg selv å sagt til meg selv og mine nærmeste at jeg overhode ikke er forelsket, og det er vel kanskje for å forsvare meg selv litt. Jeg er så redd for å bli såret igjen, og det tok meg lang tid før jeg turte åpne meg følelsesmessig. Jeg måtte virkelig jobbe med selv for at jeg skulle tørre å innrømme og godta at jeg faktisk hadde fått følelser ovenfor en person igjen. Og selv om det er skummelt, så er det en fantastisk følelse. Jeg er ganske lykkelig om dagen, og den tryggheten jeg har ovenfor han kan jeg egentlig aldri huske at jeg noen har hatt ovenfor noen andre! Det har aldri vært noe som har vært klient mellom oss, alt har føltes veldig naturlig. Det gjør alt så utrolig mye lettere.

Bildene dere aldri fikk se

For en god stund siden ga jeg dere en sniktitt på en fotoshoot som jeg lovet at dere skulle få se resten av. Jeg må være helt ærlig å si at jeg har klart å glemme det helt. Men så bladde jeg igjennom bloggen min nå, det er dessverre også noe jeg er dårlig på men skal bli flinkere til, for jeg ser det er en del ubesvarte spørsmål osv. Jeg skal i hvert fall endelig vise dere resten av fotoshooten jeg sist hadde, nå skal jeg snart på en ny en så det er på tide at jeg viser denne her nå.

Link til sniktitten er rett under her!

https://granhaugsilje.blogg.no/sniktitt-pa-fotoshooten.html